Til innhold

Havabbor

Europeisk havabbor (Dicentrarchus labrax) er en av de viktigste fiskeartene i oppdrett i Middelhavet. De siste ti årene har det vært en kraftig vekst i produksjonen av havabbor, med et årlig volum på omtrent 200 000 tonn (2016) (FAO – FNs matvareorganisasjon).

 

 

I dagens produksjon av havabbor er vibriose forårsaket av Vibrio anguillarum serotype O1, en begrensende faktor for videre vekst (Haenen et al., 2014). Utbrudd av vibriose forekommer både i settefisk- og vekstfasene og er som regel relatert til stressende situasjoner og raske temperaturforandringer. Sykdommen kjennetegnes av blødninger i huden og ved finnebasis hos større fisk samt haleråte hos ungfisk. Patogenet forårsaker hemoragisk septikemi. Dødeligheten varierer fra 1 % (stor fisk) til 30 % (mellomstor fisk) uten behandling.

Pasteurellose forårsaker septikemi, som kan ha et akutt, subakutt eller kronisk forløp. Den akutte formen observeres vanligvis hos små eller unge fisk og kan føre til høy dødelighet (opptil 90–100 %) med få andre tegn til sykdom enn mørkere hud og/eller svakt hemoragiske områder ved hode og gjeller samt forstørret milt. Den kroniske formen forekommer hos større fisk og kjennetegnes av tilstedeværelsen av hvite knuter i de indre organene, spesielt i milt og nyrer.

 

Rask diagnostisering av sykdomsutbrudd er helt avgjørende for korrekt håndtering og kontroll. Diagnostisering kan utføres basert på patologiske funn og bakteriologiske undersøkelser. PCR er et godt alternativ for å fastslå tilstedeværelsen av patogener fordi det er en svært sensitiv metode som kan gjøres raskt. Serologiske metoder, som for eksempel agglutinasjonstest, kan også brukes til diagnostisering av pasteurellose.

 

Administrering av både immersjons- og injeksjonsvaksiner som forebyggende tiltak er de beste alternativene for å kontrollere sykdommen hos ungfisk og større fisk i saltvann.