Ny smoltsesong

Utfordringer ved produksjon av 0-års smolt

Lys og temperatur:

Ettersom høstfisken produseres på en intensiv måte, og ikke følger laksens naturlige syklus, er det flere hensyn å ta. Laksen møter vanligvis både økende temperaturer og daglengde i naturen, men siden produksjonstiden til høstfisk avviker fra dette, må smoltifiseringen initieres på en kunstig måte. SmoltVisionresultater fra fjorårets høstfisk, viser at lysstyring ser ut til å fungere bedre på grupper som er mindre i størrelse sammenlignet med produksjon av større smolt. Lys kan dermed fungere som et bra verktøy for å initiere smoltifisering for høstfisken (figur 1).

For høstfisken kan det ofte oppstå situasjoner hvor vintersignalet gis samtidig som de høyeste produksjonstemperaturene, og sommersignal gis ved fallende temperaturer, spesielt i gjennomstrømsanlegg. Med overgang til RAS er det muligheter for en jevnere temperatur i anlegget, noe som åpner muligheten for raskere vekst også på kaldere tider av året. Dette kan likevel føre til en utfordring da det kan oppstå en temperaturdifferanse mellom anlegg og sjø, hvor det ikke alltid er kapasitet til å kjøle ned vannet i RAS anlegget før utsett.

Figur 1: Grafen viser en serie på tre prøveuttak, med 20 fisk i hvert uttak. Fisken øker gradvis produksjonen av sjøvannsATPase (gul kurve) frem mot utsett, og gruppen blir mer og mer synkron i genuttrykket.

Vaksinering:

Høstfisken  vil ha kortere opphold i anlegget, og undergå hurtig utvikling. En god vaksinasjonsstrategi er viktig, da fisken skal oppnå en viss størrelse før vaksinering, temperaturen skal ikke være for høy, og det skal gjøres innen en viss tid før utsett i sjø. Da smoltifiseringsprosessen vil være en energikrevende prosess, er det viktig at fisken får nok tid til å hente seg inn igjen etter en vaksinering før en setter i gang med smoltifiseringsprosessen. Produksjonen vil ha mindre marginer, og det vil være mindre tid å rette opp igjen en usynkron gruppe. Erfaringer fra tidligere sesonger viser flere tilfeller hvor fisken produserer høye nivåer av sjøvannsATPase allerede tidlig i produksjon, også før vaksinering blir satt i gang. Det kan dermed være en fordel å teste fisk på et tidligere tidspunkt, også før vaksinering.

Sesongbaserte utfordringer:

Sesongmessig vannmangel er hyppigere på sommeren og høsten, og kan by på problemer spesielt for gjennomstrømsanlegg. Med høy biomasse i karet og lav utskifting av vann, kan det oppstå problemer med høye CO₂ verdier, Det vil være flere faktorer som er avgjørende for om økt CO₂ blir et problem for fisken. Vi har sett eksempler som tilsier at fisken reagerer ved å f.eks oppregulere produksjonen av ferskvannsATPase midt i smoltifiseringsprosessen (figur 2). Det kan tenkes at dette kan være med på å bremse utviklingen til fisken i forhold til smoltifisering, og eventuelt føre til en mer usynkron gruppe.

Figur 2: Grafen viser at gruppen har en uventet dropp i uttrykk av sjøvannsATPase, noe som viste seg å ha sammenheng med høye CO₂-nivåer i karet.

Dersom en får problemer med usynkrone grupper som ikke responderer like godt på lysstimuli, kan en ta i bruk andre verktøy, som f.eks inntak av sjøvann, eller bruk av saltfôr. Ved bruk av saltfôr er det viktig at gruppen har god appetitt slik at fisken får i seg det saltstimuliet som trengs for å initiere smoltifisering, og også for å holde gruppen i smoltvinduet. Det er dermed også viktig å sjekke mage- og tarminnhold hos hver enkelt fisk i et prøveuttak. Av erfaring ser vi at enkeltindivid i et prøveuttak, som skiller seg negativt ut (har et høyt uttrykk av ferskvannsATPase), ofte korresponderer med de individene som ikke har spist. Dersom fiskegruppen skal sultes før utsett, er det viktig at siste prøveuttak tas før sulting. Genuttrykket har en veldig rask responstid på endringer, og dersom fisken mister saltstimuliet fra fôret en periode, kan resultatene vise et høyere uttrykk av ferskvannsATPase. Resultatene vil dermed ikke være representative, og det vil være vanskelig å konkludere om fisken var tilstrekkelig smoltifisert før sulting.

Vurdering av analyseresultater

Et viktig aspekt i avgjørelsen om å sjøsette fisk, er erfaringen hvert enkelt anlegg og fiskehelsepersonell innehar om fisken og anlegget. Vi ønsker å ha tett dialog opp mot de som har tilsynet med fisken, dersom utviklingen i smoltifiseringsprosessen ikke skulle være som forventet. I vår tolkning av resultater vektlegger vi flere faktorer i tillegg til selve prøvesvaret, når det kommer til vurdering av utsett av fiskegruppen.

Ta gjerne kontakt med en av våre smoltrådgivere dersom du ønsker mer informasjon om smoltifisering eller avvikende smoltifiseringsforløp.